søndag 6. februar 2011

Ringer i vann - konferanse 2011 dag 2

Det blei eit langt innlegg om dag 1. Kanskje eg greier å bli kortare på dag 2. Litt usikker for eg syns heile dagen var full av matnyttige tips.

Dag 2 hadde fått hovudtittelen: LÆR AV DEI BESTE
Første mann ut var kommunalsjef i Førde kommune, Helge Sæterdal. Han kalla innlegget:
Førdeskulen 2000-2010. Ei reise i betre elevresultat og høgare elevtrivsel
Enkelt og greit handlar kvalitet i skolen om at
  • Per kan lese
  • Per fungerer sosialt og trivest på skolen
I Førdeskulen skal alle born erfare at dei kvar dag får sagt noko som både barn og vaksne lyttar til.
Det skal ikkje vere flaks eller uflaks i Førdeskulen

Og kva gjorde dei så i Førde som gjer at resultata stadig går oppover?
Sæterdal viste til at det må felles kulturbygging til på alle nivå. Det må vere tydelege mål. Og det må vere fokus på resultat og vurdering.
Kommunen starta med kvalitetssatsing i barnehagane. Skole- og barnehagebesøka hadde fokus på vurdering. Brukarundersøkingar kom fast inn. Arbeid med vurderingskultur og felleskultur. Leiarane blei lært opp til å vurdere resultata. Osv.

Skolebesøk m/ tilbakemeldingar frå kommunaldirektøren. Vurderingssamtale. Eg blei imponert over at det var kommunalsjefen som var ute både i samtalen med leiarane, lærarane og elevane. Vel er kommunen liten, men det tek tid å følge opp.

Vi må bli meir opptekne av læring i staden for undervisning! Den typiske teikneserien her er han som lærer hunden å plystre. Kameraten høyrer ikkje at hunden kan plystre. Då svarar førstemann: eg sa at eg hadde lært han, ikkje at han hadde lært seg!
Men læring og undervisning er ikke alltid det samme. Læring er noe som skjer med og i eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. Generell del s 19
Sentrale spørsmål til alle tilsette i skolen:
  • Kvifor er vi her?
  • Kven er vi til for?
  • Har vi ein organisasjon som er tilpassa dei vi er til for, eller er den tilpassa organisasjonen sitt indre liv?
Vurderingsulturen skal vere bygd på forsking og resultat. Vi må sikre oss at alle går i same retning. For skolesjef at skolane gjer det, for rektor at personalet gjer det, for lærar at elevane gjer det.
Dei studerte nøye - kva var grunnen til at det var forskjell mellom skolar?

Det fins ingen gunstig vind for den som ikkje veit kor han skal.

Førde kommune skårar høgt på fagleg rettleiing, utfordring, trivsel med skole og lærarar på elevundersøkjingane kvart år.

Alle tilsette må kjenne planan godt (td generell læreplan...). Fellesmøte må bli arena for utvikling. Diskusjonar, prosessar, gruppearbeid. Ha fokus på utviklling, ikkje detaljar. Skap fellesopplevingar. Alle må vere forplikta på verdiar og dokument. Leiinga må vere tydeleg, stille krav, forplikte og støtte.

Alle elevane skal vere deltakande i eiga læring. Altså ikkje ansvarleg for eiga læring, men deltakande. Kommunen har sett seg heilt konkrete mål. Innan 2014 skal det vere under 15% av talet på elevar på nivå 1 (5.trinn). På 8.trinn skal trinn 1 og 2 tilsaman vere under 14%.
Det må vere læringstrykk på alle nivå.
Kva rutiner har vi etter nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar mm? Blir dei brukt vidare av foreldre, elevar og lærarar for å betre læringa til den enkelte elev?

Den som sluttar å bli betre, sluttar å vere bra!
---

From good to great - Älta skole sitt utviklingsarbeid
Jag kan, jag duger
Jag vil, jag kan, jag duger.
Dette står det på veggen på Älta skole.
Skolen er oppteken av å halde på sine kjerneverdiar, men samstundes vere operative i forhold til pmverda. Kunnskapsdeling i personalet veldig viktig. Personalet bruker 5-6 timar i veka til samarbeid og møter.
Still elevane spørsmålet: Kan eg bli betre? Gjerne som ein spegel: Kan eleven bli betre? Kan eg som lærar bli betre?
Læraren skal gå inn på kvar enkelt elev, Kva er det han ikkje kan? Gå i detaljane.
Skolen har ei utviklingsklokke - det vil seie dei har faste punkt der sider ved skolen blir evaluert/vurdert. Det er viktig å skape ein kultur for deling av erfaring. Lære av kvarandre.

Eleven må få tydlege mål:
  • Måla må vere kjente av eleven då arbeidsoppgåva startar
  • elevane må kjenne til kva forventningar som blir stilt til dei
  • Eleven skal vite ka mål som er i læreplanen og ka som er vurderingskriteriene.
Det er svært viktig at læraren har klart for seg:
  • Kva er målet for emnet/læringa?
  • Kor skal eleven?
  • Kor er eleven no?
  • Ka har eleven utvikla av reiskap/hjelpemiddel? (kan han tolke, analysere, reflektere, løse problem...)
På Älta skole brukar dei òg PDCA skjemaet:
Nå analyse - plan - gjennomføring - analyse av resultat - setje nye mål. Dette er ein sirkel som må gå om igjen og om igjen.


----
No begynte eg å bli trøytt og hjernen var full av tankar på ka vi må gjere vidare. Ser av notata at eg skriv mindre og mindre. Lyttar og lar tankane fyke av stad.

Sist ute var
Rommen skole med: Gode resultat kjem ikkje av seg sjølv.
Rommen skole er ein skole med 840 elevar, 130 tilsette, 1-10.trinn, to mottaksklassar mm. 95% av elevane er barn av innvandrarar.
Skolen var den av Osloskolane som hadde størst positiv resultatutvikling på eksamen frå 2009 til 2010.
Skolen ligg over Oslogjennomsnittet på dei kommunale prøvane i lesing og rekning.
Skolen har auka elevtalet i norsk, matematikk og engelsk. Leksehjelp blir gjeve av lærarane (kor mykje pengar har dei?? Er det dei ekstra midlane til mottaksklassar som gjer dette mogleg?. Eg berre undrast)
Det settes høge krav til personalet. Vil du ikkje jobbe slik vi gjer her, ja så har du ingenting her å gjere. Leiinga set mål på ka dei vil ha som resultat og saman med personalet skal dei oppnå det. Det som blir vedtatt brukt, blir kontrollert (LUS, stasjonsundervisning, kartleggingsprøvar..)

Korleis blir utviklingssamtalane med elevar/føresette? Er det kosesamtalar eller samtaler som gjev effekt. Tenkjer då på målformulering, måloppnåing og trykk. Spiss måla!
Læraren skal òg spisse måla. Dei skal setje seg mål ut frå tema i strategisk plan

Leiinga hadde årshjul for oppfølging av lærarane:
(slik eg oppfatta det så var det avdelingsleiarane og assisterande rektor som stod for det meste av dette)
3 skolevandringar (aug/sept, okt/nov, mars/april) 2 punkt ein konsentrerte seg om på kvar vandring. logg.
3 individuelle samtalar. Oppfølging.
Teamsamtalar med avdelingsleiar etter behov
2 teamsamtalar med rektor pr år
3 medarbeidersamtalar. Den andre kort. Kun justering av mål og oppfølging. Her skal det skrivast logg med mål
Skolevandring:
Dette syntes eg var interessant og har lyst til å plukke opp:
Dømer på mål og fokus ved ein skolevandring:
  • Morgonrutine: Korleis blir elevane tekne i mot? Korleis startar dagen? Disponering av tid til ulike rutiner
  • Tidleg innsats Early Years: Oppstart med gjennomgang av dagens tema og læringsmål, gjennomgang av stasjonen, rutine og struktur på organiseringa,
Svara bir ført i loggskjema med tilbakemelding.
Andre emne under skolevandringa: klasseleiinga, rutine, ro og orden, stemmebruk,.....

Early Years
Dei filmsnuttane du finn her, gjev god informasjon ka "Tidleg innsats - Early Years" (TIEY) er.
  • systematisk organisering med korte og effektive læringsøkter
  • fokus på variasjon på ulike stasjonar ved innlæring
  • ulike lesestrategiar som gjev innhaldsforståing, omgrepslæring og aktiv munnleg deltaking
  • tydelege og nivårelaterte oppgåver
  • hyppig kartlegging av læringsutbytte til kvar enkelt elev
  • lærarstyrt stasjon: spesifikk undervisning, oppfølging og rettleia lesing
  • stort utval og varierte lesebøker tilpassa ulike leseutviklingsnivå
  • leksehjelp med rettleiing frå lærar.
Læringsstasjonane:
  • lærarstyrt stasjon
  • oppgåvestasjon
  • lesestasjon
  • datastasjon
  • forming/spelestasjon
Ved oppstart i 1.trinn er det foreldremøte med obligatorisk oppmøte. Her snakkar ein om TIEY og ka forventningar dei har. Skolen skriv kontrakt med føresette. Dei skal jobbe 15 min med elevane kvar dag. Skolen driv aktiv rettleiing av føresette i koss dei skal hjelpe barna.
Lærarane må stole på kvarandre. Vi er avhengig av at alle følgjer det som er bestemt. Nokre lærarar er leselærarar. Dvs dei er blitt dyktige på TIEY opplegget. Alle øktene i TIEY på 1-2.trinn er på 12 min. aukar til 15.minutt på 3-4.trinn. Det skal vere variasjon i innlæringa og stasjonane skal vere sjølvdrivne. Det er det viktig å drille elevane i ved skolestart.

Dei deler ein klasse på 30 inn i 6 stasjonar, ein på 25 er på 5 stasjonar. Gruppeoppgåvene på stasjonane er nivådelte.

Alle kartleggingar blir fulgt opp i skolevandringa, samtalar osb. Testane skal analyserast og det skal tiltak i gang der vi ikkje er nøgde.

-----
Så var det slutt. Flotte og interessante dagar på Quality Hotel 33 i Oslo. Ringer i vann traff blink denne gongen òg (minus eit føredrag). Det eg ikkje har skrive om er workshop i matte med Mona Røsseland. Her var tilbakemeldinga frå skolen sin representant svært så positiv!

Ingen kommentarer: